Jeg vet at en tanke ikke er en sannhet.
Tankene våre er som vinden - de kommer og går, ofte uten at vi ber om det. For meg var tankekjør og katastrofetanker noe av det mest utmattende med panikklidelse.
Jeg trodde lenge at jeg måtte løse tankene. At jeg måtte finne det riktige svaret. Det var en av de største feilene jeg gjorde.
I dag jobber jeg på en annen måte. Jeg observerer tankene uten å la dem styre meg. Jeg vet at en tanke ikke er en sannhet.
På denne siden deler jeg teknikker jeg har lært, og hvordan jeg gradvis fikk et mer nøytralt forhold til tankene mine.
